Beinsvulster

De to vanligste (men allikevel sjeldne) formene for skjelettumorer er osteosarkom og Ewings sarkom. Begge er vanligst i aldersgruppen 10–20 år, men spesielt Ewings sarkom forekommer også hos yngre barn.

Osteosarkom

Ved osteosarkom er svulsten oftest lokalisert i nærheten av de store leddene i lårbenet eller leggbenet, men andre steder i kroppen forekommer. De viktigste symptomer er smerter i området hvor svulsten sitter (ofte også om natten), halting og noen ganger en synlig hevelse. Vanlig skjelettrøntgenbilder kan i typiske tilfeller gi sterk mistanke om osteosarkom. I tillegg gjøres MR- og evt CT-undersøkelse av det aktuelle området, og deretter gjøres biopsi (vevsprøve), enten nålebiopsi eller åpen biopsi i narkose. Blodprøvene er vanligvis normale, og det finnes ingen tumormarkører.

Ewing sarkom

Ved Ewings sarkom kan svulstene være lokalisert til underekstremitetene, men også til bekkenet, ryggsøylen, overarmsbenet eller brystveggen (ribbene). Symptomer er vanligvis en smertefull hevelse, men i motsetning til det man finner ved osteosarkom er allmennsymptomer som feber, slapphet, anemi og høy blodsenkning mer vanlig. Blodprøvene kan vise økte hvite blodlegemer og økt LD (laktat-dehydrogenase).  Påvisning av en spesifikk genforandring i tumorcellene er bevisende for Ewings sarkom (translokasjon mellom kromosomene 11 og 22).

Diagnose 
 Biopsi (vevsprøve) er nødvendig for sikker diagnose.
Behandling

Behandlingen ved skjelettsvulster er de samme som for voksne, med små modifikasjoner. Etter preoperativ (neoadjuvant) kjemoterapi opereres svulsten så radikalt som mulig. Deretter følger igjen kjemoterapi. I noen tilfeller suppleres med strålebehandling.

Hvordan er forløpet?

Prognosen for kreft i skjelettsystemet hos barn er i dag relativt bra, med en 5-års overlevelse på rundt 80% totalt, sterkt avhengig av hvor utbredt sykdommen er. Tilbakefall av sykdommen er mer utfordrende å behandle.