Forskjeller mellom kreft hos barn og voksne

Barn får heldigvis veldig sjelden kreft, i Norge kun ca 200 barn/ungdommer opp til 18 år per år. Hos voksne er det rundt 30.000 nye krefttilfeller hvert eneste år.

Barn får helt andre krefttyper enn voksne (Figur 1). Hos barn er det leukemier (blodkreft) og hjernesvulster som utgjør den største andelen. Kreftsvulstene er ofte sarkomer (bløtvevs- og beinsvulster), eller embryonale svulster (som oppstår fra celler som vi egentlig har i fosterlivet). Kreften er ofte systemisk (leukemi) eller viser spredning allerede ved diagnosen. Til tross for dette kan de fleste behandles med godt resultat da cellegift virker oftest svært godt.
Hos voksne er det carcinomer i tarm, lunger, bryst, prostata m.fl. som dominerer. Her er det mye viktigere å oppdage kreftsykdommen tidlig for å kunne fjerne svulsten i sin helhet før den har spredt seg. Cellegift brukes som tilleggsbehandling, men er ikke like effektiv som hos barn/ungdom.

Figur 1: De 10 vanligste krefttyper hos barn og voksne. Antall nye tilfeller per år i Norge. (OBS forskjellig gradering av skalaen).
a) For barn 0-14 år vises gjennomsnittlig antall per år 1985-2014, tall for året 2014 for voksne.
b) For voksne vises tallene for året 2014.
(Fra: Zeller & Wesenberg: Barnekreft er annerledes. Tidsskr Nor Legeforen 2016;136:1464-6. Diagram basert på tall fra kreftregisteret)

Grunnen til at cellegift virker så bra hos barn er at cellene har et aggressivt vekstmønster, dvs. de deler seg meget raskt. En svulst som vokser sakte over tid vil ofte ikke være så følsom for cellegift. Hos barn bruker man derfor nesten alltid forskjellige cellegifter enten alene eller i kombinasjon med operasjon og/eller stråling.

Strålebehandling, som brukes mye hos voksne, blir tålt dårlig av barn, spesielt hos små barn. Da er faren for senere skader pga stålingen stor. Man prøver derfor å unngå stråling hos barn dersom dette lar seg gjøre.