Barnekreftportalen
Copyright ® Nasjonal kompetansetjeneste for solide svulster hos barn post@kssb-no.org

Behandlingsprinsipper

Fordi kreft hos barn ofte er enten systemisk (f.eks. leukemier) eller har allerede spredt seg ved diagnosetidspunktet, må behandlingen gis systemisk, dvs. ved hjelp av cellegift (kjemoterapi). Cellegiftbehandling alene er oftest eneste behandlingsform (-modalitet) ved leukemi og noen lymfomer, mens det ved kreftsvulster (også kalt solide svulster) er sentralt viktig å få operert bort svulsten. Operasjonen suppleres ofte med cellegift (før og/eller etter operasjonen) og i noen tilfeller strålebehandling. Unntak er hjernesvulster, hvor man i mange tilfeller kan oppnå helbredelse med bare operasjon.

Kreft i barnealderen er ofte hurtigvoksende og svarer overveiende godt på cellegift, slik at behandlingsresultatene kan være gode selv ved utbredt sykdom.
Ved leukemi gis oftest kun kjemoterapi (cellegift), i noen få tilfeller supplert med strålebehandling. Det gis behandling med mange forskjellige cytostatika (cellegifter), noen ganger i kombinasjon, men også vekselvis over tid. Ved den vanligste formen for leukemi (ALL) går behandlingen over hele 2,5 år, mens den ved AML er mye kortere, ofte rundt et halvt år.

Behandling av lymfomer ligner ofte på leukemibehandling. Behandlingen kan vare mellom få måneder og 2 år, avhengig av typen lymfekreft. Ved Hodgkins lymfom er det i mange tilfeller nødvendig med strålebehandling i tillegg til kjemoterapi.

Hjernesvulster blir primært operert dersom dette er mulig. Operasjon er den klart viktigste behandlingsformen, og målet er komplett fjerning av svulsten. Etterbehandling kan være nødvendig avhengig av svulsttypen og kan bestå av kjemoterapi, strålebehandling eller begge deler, avhengig av pasientens alder og typen hjernesvulst. Ved noen langsomt voksende hjernesvulster kan det være på sin plass å avvente uten behandling

Solide svulster utenfor sentralnervesystemet behandles oftest med kombinert terapi, vanligvis med preoperativ (”neoadjuvant”) kjemoterapi, operasjon og påfølgende (adjuvant”) kjemoterapi. I utvalgte tilfeller suppleres med strålebehandling og/eller høydosebehandling med stamcellestøtte.

Generelt sett tolererer barn cellegiftbehandling forbausende godt, men den kan ha betydelige akutte bivirkninger som kvalme/oppkast, håravfall, dårlig appetitt, redusert benmargsfunksjon (som kan føre til blødninger, anemi og alvorlige infeksjoner), forstoppelse, og mange flere. Det finnes også en viss risiko for langtidsbivirkninger (på fagspråk "seneffekter"), alt etter hvilket medikament som ble brukt og i hvilken doser. De viktigste slike seneffekter er nyrepåvirkning, hørselsnedsettelse og hjertepåvikning. Dette kontrolleres underveis og etter behandlingen for å unngå at slike seneffekter oppstår.

Barn tåler operasjoner ofte veldig godt. Det er viktig med god smertelindring og evt. kvalmebehandling. Sårene gror oftest raskt, selv om pasienten har fått forbehandling med cellegift. Ofte kan neste cellegiftkur gis allerede 1-2 uker etter operasjonen.

Strålebehandling tåles generelt mye dårligere hos barn enn hos voksne. Den er ofte effektiv, men kan føre til seneffekter. Spesielt fryktet er seneffekter etter bestråling av sentralnervesystemet (kognitive og hormonelle problemer). Risikoen er størst ved bestråling av yngre barn, og avhenger av volum og dose av strålingen. Strålebehandling er allikevel noen ganger helt nødvendig for å oppnå helbredelse, men man forsøker å innskrenke bruken av stråling hos barn så langt det lar seg gjøre.